Ett verktøy for både skjermbilder og skjermopptak, noe ingen Linux-skrivebord har samlet. Fem modus øverst: hele skjermen, ett vindu, et område du velger, opptak av skjermen, opptak av et område. Under dem: hvor resultatet havner (Bilder-mappa, utklippstavla eller begge), forsinkelse på 3, 5 eller 10 sekunder, om pekeren skal være med, om mikrofonen skal tas opp, og en kvalitetsinnstilling fra beste kvalitet til minste fil.
Skjermen fanges først, som ett fastlåst bilde, og området velges på det bildet. Dermed kan ikke det du vil ha med, flytte seg mens du velger. Vindusmodus kjenner igjen virkelige vinduer, så du får vinduet med ramme og alt. Opptaket bruker ffmpeg, og stoppknappen er et lite vindu som alltid ligger øverst, så opptaket kan alltid stoppes.
Snarvei Print · Shift+Print · Alt+Print · Ctrl+Shift+Print · Shift+Super+3 / 4 / 5
En liten tjeneste starter ved innlogging og tar vare på de 400 siste tingene du har kopiert. De ligger i en vanlig JSON-fil i hjemmemappa, et format du kan søke i med hvilket verktøy du vil. Super+V åpner vinduet: skriv for å søke, og trykk Enter for å lime inn.
Den hopper bevisst over alt en passordbehandler merker som hemmelig, og alt som kopieres fra et vindu med en tittel som ser ut som en passordforespørsel. Elementer som er lengre enn 20 000 tegn, blir kuttet.
Snarvei Super+V
Et sted å skrive ned noe før du glemmer det: ett vindu, notatlista til venstre, notatet til høyre, og ingen Lagre-knapp, for hvert notat lagres av seg selv et halvt sekund etter at du slutter å skrive. Notatene ligger som vanlige Markdown-filer, én per notat, oppkalt etter notatet. De åpnes derfor i hvilken som helst editor, synkroniseres med hvilket som helst verktøy og blir liggende selv om du avinstallerer programmet.
Et skrivebordselement med gule lapper viser de samme notatene på skrivebordet. Fra terminalen lagrer moonlight-notes --new «tekst» et notat og avslutter.
Snarvei Super+N
Alt som skal til for å omforme nesten hvilken som helst fil, er allerede installert: ffmpeg, ImageMagick, LibreOffice, Ghostscript og poppler. Det som manglet, var en enkel måte å bruke dem på uten å vite hvem som gjør hva. Slipp filene inn, og formatene du får velge mellom, er de filene faktisk kan bli.
Bilder til PNG, JPEG, WebP, AVIF, TIFF, BMP, PDF eller ikon. Lyd til MP3, FLAC, WAV, Ogg Vorbis, Opus eller AAC. Video til MP4 (H.264), Matroska, WebM (VP9), animert GIF, eller bare lyd. Dokumenter til PDF, Word, OpenDocument, RTF, ren tekst, HTML, Excel, ODS eller CSV. PDF-filer til ett bilde per side, tekst eller Word.
Snarvei Super+Shift+C
Til venstre ligger sidene i alle filene du åpner, som miniatyrbilder du kan velge, flytte, rotere, slette, duplisere eller legge bilder inn i som nye sider. Til høyre ligger alt som skjer når du eksporterer: komprimering etter kvalitet eller etter ønsket filstørrelse, rask innlasting av første side for nett, PDF/A-2b til arkiv og offentlig innsending, gråtoner, passord for åpning og for redigering med reelle rettigheter til utskrift, kopiering og endring, tekstgjenkjenning på innskannede sider, tittel og forfatter med alle andre metadata fjernet, vannmerke og sidenummer.
Programmet eksporterer også ett bilde per side, ren tekst eller én fil per side, og det kan hente ut bildene som ligger inne i dokumentet. Under panseret ligger qpdf, Ghostscript, poppler og OCRmyPDF, de samme bibliotekene gode kommersielle verktøy bruker.
GIMP redigerer bilder. Det alle bilderedigeringsprogrammer gjør dårlig, er siste steg: førti bilder som JPEG, maks 2000 piksler brede, under 500 KB hver, uten GPS-dataene fra kameraet. Det er en eksportjobb, ikke en redigeringsjobb. Slipp filene inn, velg det mottakeren trenger, og trykk Eksporter.
JPEG, PNG, WebP, AVIF, TIFF eller BMP; tilpasning til et pikselmål uten at noe forstørres; største filstørrelse i KB; rotasjonen fra kameraet lagt på, farger konvertert til sRGB, svart-hvitt; vannmerke med tekst eller logo i et hjørne du velger; et navnemønster; eller alle bildene satt sammen til én PDF med én side per bilde.
Tre ting folk leter etter og sjelden finner: hvilken enhet som spiller, hvor høyt hvert program står, og en klangkontroll som er mer enn én avkrysningsboks for bass. De to første kommer rett fra PipeWire; den tredje er en filterkjede verktøyet setter opp og styrer selv, med bånd fra 32 Hz til 16 kHz.
De samme kontrollene finner du i lydikonet i panelet.
Snarvei Super+A
En rå Wine-installasjon virker, men er ubehagelig: ingen oversetting av Direct3D, ingen skrifter, og et prefiks som etterligner 64-bits Windows, noe mange installasjonsprogrammer nekter å godta. Dette verktøyet gjør oppsettet en ekspert ville gjort: et 64-bits prefiks med 32-bits støtte, DXVK for Direct3D 9, 10 og 11 og VKD3D for Direct3D 12, slik at spill og CAD-programmer tegner gjennom Vulkan, de skriftene og kjøremiljøene de fleste programmer er avhengige av, og fornuftige standardvalg.
Dobbeltklikk på en .exe-fil, og den kjører i det ferdige prefikset. Fra terminalen gjør moonlight-wine --run FILE det samme.
